Fant en gammel notatblokk. Der stod de tankene jeg hadde for ca 1 1/2 år siden. At jeg bruker halve døgnet mitt på jobben, blir sliten, sur og har kort lunte hjemme, at jeg blir tjukkere og ikke har tid til meg selv.
Det kunne like gjerne vært skrevet i dag.
Jeg er i det minste konsekvent.
Det store spørsmålet er da: Hva har jeg tenkt å gjøre med det?
Det eneste som er sikkert her i verden, er døden, skatt og forandring. Ikke så sikker på den siste der. Jeg er åpenbart ikke den som skaper forandring.
Så hvem er jeg egentlig? Sur, sliten mamma som bruker opp all tålmodigheten på jobb, orker såvidt å lage middag før jeg sovner i stolen med ipaden i fanget? Kona som er hjemme med ungene hver kveld fordi far har ting han må gjøre? Lederen som ikke har tid til alt som må gjøres, men er så sliten at hun ikke evner å prioritere riktig?
Er det alt jeg er?
Hvor er jeg, da?
Jeg elsker barna mine og mannen min. Jeg elsker å bo på landet og at det lukter skog når jeg sitter på verandaen. Jeg elsker at arbeidsdagen min består av så mange ulike ting at det ikke skulle være mulig å kjede seg. Jeg elsker alle arbeidsoppgavene hver for seg. Jeg elsker å sitte på toget og lese.
Men meg selv er jeg ikke særlig glad i, egentlig. Jeg setter jo ikke pris på alle de tingene jeg elsker. Hvorfor?
Føler at jeg står på stedet hvil. Noe må ofres på endringens alter. Det blir ikke mannen, barna eller huset. Then what?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar