Hvilke assosiasjoner får du til ordet "praksis"?
For meg har det vært et litt blandet begrep. Man skal prøve ut det man har lest om. Noen må være prøvekaniner. Noen må ta ansvar for en. Og så skal man helst være skikkelig flink, for man vil jo ikke påføre de små håpefulle sjelelige sår, selvfølgelig.
Jeg har lest teori til jeg ble blank i øynene, og fortsatt har jeg ca 15000 kapitler jeg skulle vært gjennom før praksisen startet. Prøvekaninene ble framskaffet av skolen, det samme med praksislærere. Men er jeg flink? Nei... det er vel ikke uten grunn at det er fire år med utdanning før man kan kalle seg lærer.
Men altså. Jeg kunne stå opp en time seinere enn normalt, spise frokost med familien, ta på meg noe jeg synes er fint. Sende av gårde eldstemann til SFO, og levere minstemann i barnehagen. Enda hadde jeg god tid, for det er bare ti minutter å kjøre bort til praksisskolen. Til og med har jeg blitt fortalt hva jeg skulle gjøre i hele dag, og det var jo ikke så mye egentlig :) Har møtt 26 herlige unger og opptil flere inspirerende og dyktige fagfolk. Noen har utvidet mitt vokabular. Noen har gitt meg en liten pepp. Noen har gitt meg en forståelse for at å være menneske er ikke bare bare. Noen navn har jeg til og med lært (til stor forskrekkelse for de navngitte). Tror ikke jeg har ødelagt noen barn i dag, heller.
Og så var jeg hjemme kvart over fire. Ikke utslitt, og i halvsvime etter å ha sovet på toget. Jeg er ikke sur på ungene fordi de er unger (eller var det fordi jeg er sliten?). Jeg er ikke sur og stressa for at gubben skulle dra til Køben og det var tomt for melk.
Hvis dette er den minste forsmak på å være lærer, så sier jeg JA TAKK!
mandag 8. oktober 2012
søndag 19. august 2012
Make that change
Etter et selvransakende blogginnlegg for et par måneder siden, gjorde jeg mer selvransakelse og fant ut at hvis jeg ikke liker meg, så må jeg finne ut hva det er jeg ikke liker.
Det jeg ikke liker med meg, er at jeg altfor ofte lar være å gjøre ting jeg vet jeg bør gjøre.
For eksempel gå ut med søpla med en gang.
Eller søke på utdanninga jeg er sur for at jeg ikke har.
De siste ukene har jeg gjort begge deler.
Det føles utrolig befriende å ha tatt en stor avgjørelse! Jeg er klar over at det blir fire år med blodslit, tårer og tenners gnissel før jeg er ferdig, men jeg skal jaggu steike meg gjennomføre! Om 1 1/2 uke begynner jeg på lærerutdanning på Hamar... Og skal jobbe fullt når jeg ikke er på skolen eller i praksis.
Superwoman?
Når jeg sier jeg er klar over at det blir et blodslit, så er vel det omtrent som å si at man vet det er vondt å føde når man aldri har gjort det. Jeg har gjort sistnevnte, og det gjør jeg IKKE igjen. Så gjenstår det å se hva som skjer med studenten da.
Og så har jeg begynt å gjøre alle de tingene jeg vanligvis utsetter, og har dårlig samvittighet for. For eksempel å gå med søpla med en gang. Og pante tomflaskene (det ble 150 kr). Og pusse vinduer. Og løpe. Jeg løper!
Håper jeg klarer å gjennomføre. Jeg VIL gjennomføre. Jeg SKAL gjennomføre. Jeg vil ikke være halvdeprimert, tiltaksløs og selvmedlidende. Jeg vil være den beste utgaven av meg selv.
Ikke superwoman, men Stine.
Det jeg ikke liker med meg, er at jeg altfor ofte lar være å gjøre ting jeg vet jeg bør gjøre.
For eksempel gå ut med søpla med en gang.
Eller søke på utdanninga jeg er sur for at jeg ikke har.
De siste ukene har jeg gjort begge deler.
Det føles utrolig befriende å ha tatt en stor avgjørelse! Jeg er klar over at det blir fire år med blodslit, tårer og tenners gnissel før jeg er ferdig, men jeg skal jaggu steike meg gjennomføre! Om 1 1/2 uke begynner jeg på lærerutdanning på Hamar... Og skal jobbe fullt når jeg ikke er på skolen eller i praksis.
Superwoman?
Når jeg sier jeg er klar over at det blir et blodslit, så er vel det omtrent som å si at man vet det er vondt å føde når man aldri har gjort det. Jeg har gjort sistnevnte, og det gjør jeg IKKE igjen. Så gjenstår det å se hva som skjer med studenten da.
Og så har jeg begynt å gjøre alle de tingene jeg vanligvis utsetter, og har dårlig samvittighet for. For eksempel å gå med søpla med en gang. Og pante tomflaskene (det ble 150 kr). Og pusse vinduer. Og løpe. Jeg løper!
Håper jeg klarer å gjennomføre. Jeg VIL gjennomføre. Jeg SKAL gjennomføre. Jeg vil ikke være halvdeprimert, tiltaksløs og selvmedlidende. Jeg vil være den beste utgaven av meg selv.
Ikke superwoman, men Stine.
lørdag 30. juni 2012
Shit people say
Har du noen gang blitt lettere forulempet, uten at det var meningen? Det har vel de fleste. Hvis det aldri har skjedd deg, så har det sannsynligvis mer med din selvinnsikt enn med dine medmenneskers fintfølelse å gjøre (sånn, nå er du enten fornærmet, eller jeg har bevist poenget mitt. Jeg vinner uansett).
Vi snakker altså ikke om overlagte sleivspark venner imellom, men det som glipper ut av munnen til folk når de glemmer å sette på filteret.
Eksempel:
Fast kunde småprater mens jeg pakker inn blomstene hennes:
Kunde: (smiler søtt) "Og nå skal du ha barn igjen."
Jeg: (forvirret, men alltid avvæpnende) "Nei... Jeg er nok bare litt tjukk jeg."
Kunde: (helt uten pause) "Ja, Men det kler du, vennen min!"
Ja, hun kaller alle for vennen min. Og nei, jeg er ikke SÅ tjukk.
Eller hva med disse herlige, overpeppe, grønnkledde menneskene som skal ha deg til å legge igjen halve månedslønna på treningssenteret sitt?
Den grønnkledde: "Hei hei, hvordan går det med treninga di da?"
Offer: (fullstendig uinteressert, men er for høflig til å bare gå) "Nei, det... Har jeg ikke tid til..."
Den grønnkledde: (trekker pusten og tar sats) "Men DU! Det er jo faktisk 168 timer i uka! ALLE har tid til å trene! Bare TENK på alle fordelene! Du blir tynnere, penere, får bedre hud og fin kropp!"
Offeret gikk fra stedet uten å svare, men fortalte meg historien. Hun hadde aldri fått så grei beskjed om sine ytre skavanker av en vilt fremmed noen gang. Og nei, hun så virkelig ikke forferdelig ut, men hun ble lei seg.
Eller hva med hun som tok sol og fikk litt mye mer fregner enn forventet? Ved første øyekast kom kommentaren fra hennes egen mor:
"Synes kjæresten din at du er PEN nå?"
Men jeg er heller ikke så fintfølende bestandig. Særlig ikke når jeg får dumme spørsmål av folk jeg ikke gidder å imponere. Tre gutter i verste kvise- og stemmeskiftealder satt utenfor butikken og lagde kvalm. Da jeg gikk forbi og tenkte lyserosa tanker om utkastelse og skotupper på ubekvemme steder, kom det fra han til høyre:
"Synes du han her er kjekk?"
Jeg snudde meg og så på eksemplaret som åpenbart skulle vurderes på fesjå. Man kan ikke være annet enn ærlig, så svaret var "Nei, ikke akkurat, men dere er jo ganske like også."
De gikk.
Noen som har noen opplevelser å dele? Få det ut! :)
Vi snakker altså ikke om overlagte sleivspark venner imellom, men det som glipper ut av munnen til folk når de glemmer å sette på filteret.
Eksempel:
Fast kunde småprater mens jeg pakker inn blomstene hennes:
Kunde: (smiler søtt) "Og nå skal du ha barn igjen."
Jeg: (forvirret, men alltid avvæpnende) "Nei... Jeg er nok bare litt tjukk jeg."
Kunde: (helt uten pause) "Ja, Men det kler du, vennen min!"
Ja, hun kaller alle for vennen min. Og nei, jeg er ikke SÅ tjukk.
Eller hva med disse herlige, overpeppe, grønnkledde menneskene som skal ha deg til å legge igjen halve månedslønna på treningssenteret sitt?
Den grønnkledde: "Hei hei, hvordan går det med treninga di da?"
Offer: (fullstendig uinteressert, men er for høflig til å bare gå) "Nei, det... Har jeg ikke tid til..."
Den grønnkledde: (trekker pusten og tar sats) "Men DU! Det er jo faktisk 168 timer i uka! ALLE har tid til å trene! Bare TENK på alle fordelene! Du blir tynnere, penere, får bedre hud og fin kropp!"
Offeret gikk fra stedet uten å svare, men fortalte meg historien. Hun hadde aldri fått så grei beskjed om sine ytre skavanker av en vilt fremmed noen gang. Og nei, hun så virkelig ikke forferdelig ut, men hun ble lei seg.
Eller hva med hun som tok sol og fikk litt mye mer fregner enn forventet? Ved første øyekast kom kommentaren fra hennes egen mor:
"Synes kjæresten din at du er PEN nå?"
Men jeg er heller ikke så fintfølende bestandig. Særlig ikke når jeg får dumme spørsmål av folk jeg ikke gidder å imponere. Tre gutter i verste kvise- og stemmeskiftealder satt utenfor butikken og lagde kvalm. Da jeg gikk forbi og tenkte lyserosa tanker om utkastelse og skotupper på ubekvemme steder, kom det fra han til høyre:
"Synes du han her er kjekk?"
Jeg snudde meg og så på eksemplaret som åpenbart skulle vurderes på fesjå. Man kan ikke være annet enn ærlig, så svaret var "Nei, ikke akkurat, men dere er jo ganske like også."
De gikk.
Noen som har noen opplevelser å dele? Få det ut! :)
søndag 10. juni 2012
På stedet hvil
Fant en gammel notatblokk. Der stod de tankene jeg hadde for ca 1 1/2 år siden. At jeg bruker halve døgnet mitt på jobben, blir sliten, sur og har kort lunte hjemme, at jeg blir tjukkere og ikke har tid til meg selv.
Det kunne like gjerne vært skrevet i dag.
Jeg er i det minste konsekvent.
Det store spørsmålet er da: Hva har jeg tenkt å gjøre med det?
Det eneste som er sikkert her i verden, er døden, skatt og forandring. Ikke så sikker på den siste der. Jeg er åpenbart ikke den som skaper forandring.
Så hvem er jeg egentlig? Sur, sliten mamma som bruker opp all tålmodigheten på jobb, orker såvidt å lage middag før jeg sovner i stolen med ipaden i fanget? Kona som er hjemme med ungene hver kveld fordi far har ting han må gjøre? Lederen som ikke har tid til alt som må gjøres, men er så sliten at hun ikke evner å prioritere riktig?
Er det alt jeg er?
Hvor er jeg, da?
Jeg elsker barna mine og mannen min. Jeg elsker å bo på landet og at det lukter skog når jeg sitter på verandaen. Jeg elsker at arbeidsdagen min består av så mange ulike ting at det ikke skulle være mulig å kjede seg. Jeg elsker alle arbeidsoppgavene hver for seg. Jeg elsker å sitte på toget og lese.
Men meg selv er jeg ikke særlig glad i, egentlig. Jeg setter jo ikke pris på alle de tingene jeg elsker. Hvorfor?
Føler at jeg står på stedet hvil. Noe må ofres på endringens alter. Det blir ikke mannen, barna eller huset. Then what?
Det kunne like gjerne vært skrevet i dag.
Jeg er i det minste konsekvent.
Det store spørsmålet er da: Hva har jeg tenkt å gjøre med det?
Det eneste som er sikkert her i verden, er døden, skatt og forandring. Ikke så sikker på den siste der. Jeg er åpenbart ikke den som skaper forandring.
Så hvem er jeg egentlig? Sur, sliten mamma som bruker opp all tålmodigheten på jobb, orker såvidt å lage middag før jeg sovner i stolen med ipaden i fanget? Kona som er hjemme med ungene hver kveld fordi far har ting han må gjøre? Lederen som ikke har tid til alt som må gjøres, men er så sliten at hun ikke evner å prioritere riktig?
Er det alt jeg er?
Hvor er jeg, da?
Jeg elsker barna mine og mannen min. Jeg elsker å bo på landet og at det lukter skog når jeg sitter på verandaen. Jeg elsker at arbeidsdagen min består av så mange ulike ting at det ikke skulle være mulig å kjede seg. Jeg elsker alle arbeidsoppgavene hver for seg. Jeg elsker å sitte på toget og lese.
Men meg selv er jeg ikke særlig glad i, egentlig. Jeg setter jo ikke pris på alle de tingene jeg elsker. Hvorfor?
Føler at jeg står på stedet hvil. Noe må ofres på endringens alter. Det blir ikke mannen, barna eller huset. Then what?
mandag 7. mai 2012
Du är hanken på min hink
En bøtte uten hank er begredelige greier. Det er håpløst å få med seg noe som helst. Derfor er det så fint at noen mennesker er "hanken på hinken" - de gjør dagen litt mindre uhåndterlig og klønete.
Noen dager funker bare ikke. Vet ikke om det var feil bein som traff gulvet først, eller om det er fullmånen som gjør det, men i dag er en sånn dag. Det er ikke noe spesielt heller, bare en veldig ubehagelig følelse av at alt ikke er som det skal. Selv om jeg har gjort mye i dag, er det liksom ikke bra nok.
Sola skinner, jeg har hatt to dager sammenhengende fri (noe som skjer vanligvis bare annenhver uke), ikke har jeg fyllenerver, ikke har jeg sovet for lite... Så hva er problemet?
Tror ikke det er hanken det skorter på i dag. Det er nok heller bøtta som har hull i bunnen. Kan noen låne meg en kork?
Tilføyelse:
Hadde aldri trodd at å lage franske makroner skulle være terapi, så mange ganger som jeg måtte prøve før jeg fikk det til. Forrige gang var bare sånn halvbra også. Men i kveld ble de helt perfekte, ingen sprakk og alle fikk føtter! Det var til og med et eksperiment med hasselnøtter i stedet for mandler (hasselnøtter nekter å la seg skålde, forresten, så det ble mindre jobb enn med mandlene).
Altså: hasselnøttmakroner med sjokoladekrem kan gjøre en dårlig dag bedre.
Noen dager funker bare ikke. Vet ikke om det var feil bein som traff gulvet først, eller om det er fullmånen som gjør det, men i dag er en sånn dag. Det er ikke noe spesielt heller, bare en veldig ubehagelig følelse av at alt ikke er som det skal. Selv om jeg har gjort mye i dag, er det liksom ikke bra nok.
Sola skinner, jeg har hatt to dager sammenhengende fri (noe som skjer vanligvis bare annenhver uke), ikke har jeg fyllenerver, ikke har jeg sovet for lite... Så hva er problemet?
Tror ikke det er hanken det skorter på i dag. Det er nok heller bøtta som har hull i bunnen. Kan noen låne meg en kork?
Tilføyelse:
Hadde aldri trodd at å lage franske makroner skulle være terapi, så mange ganger som jeg måtte prøve før jeg fikk det til. Forrige gang var bare sånn halvbra også. Men i kveld ble de helt perfekte, ingen sprakk og alle fikk føtter! Det var til og med et eksperiment med hasselnøtter i stedet for mandler (hasselnøtter nekter å la seg skålde, forresten, så det ble mindre jobb enn med mandlene).
Altså: hasselnøttmakroner med sjokoladekrem kan gjøre en dårlig dag bedre.
torsdag 22. mars 2012
En uventet fridag
Jeg har stukket hodet i tidsklemma, og jeg skal love deg at den kan være vanskelig å komme ut igjen av. Jobb, barn og reisevei spiser hele døgnet mitt. Vi tror jo alle at vi er fryktelig unike og spesielle (for det har mamma sagt, at "ingen er som deg!"), men jeg har i hvert fall konkludert med opptil flere ganger at jeg er en sau i flokken. Kanskje en litt brokete og bråkete en, men det er faktisk de fleste andre også... Dagens oppvåkning fikk jeg her:
http://ipad.dagbladet.no/2012/03/16/tema/stress/helse/stressmestring/kontroll/20711298/
Sånn til vanlig er det ikke så mye jeg får gjort, eller orker å gjøre, for meg selv. Kan vel si at vinteren ikke har fart så pent med kroppen min heller. Ikke så gøy å se i speilet at eplefasongen blir mer og mer framtredende, og ikke klare å gjøre noe med det. Opptil flere ganger forrige uke hadde jeg brolagt veien til stresshelvetet med gode forsetter om å komme meg ut i skogen og løpe. Det ble med tanken... Som vanlig.
Men så ble det brått mulig å ta seg en avspaseringsdag! O lykke! Ikke bare det, men siden jeg var på kurs til seint i går og svigers hentet ungene, så behøvde jeg ikke å stresse med dem på morgenen en gang! Motivasjonen for å stå opp i fornuftig tid var da bare foreldresamtale i barnehagen kl 7. Jeg bråvåknet i kjempegod tid, kl 635. Så alt var som normalt altså, jeg våkner 20 min før jeg må dra. Jeg lot meg ikke stresse, og fikk tatt meg en kjapp dusj før jeg trillet av gårde til barnehagen. Etterpå dro jeg og hentet bensinkortet, som min kjære og jeg helt glemte at jeg måtte ha når han dro til Stuttgart i fem dager. Ta det med ro, det lå i bilen som var parkert hjemme hos en av reisekameratene, ikke i Stuttgart...
Så var det hjem, frokost og kaffe, og så kunne jeg faktisk planlegge dagen min sånn som jeg hadde mest lyst til - klokka var jo bare såvidt åtte! For en fantastisk og uvant følelse :)
Endelig kunne jeg få brukt gavekortet jeg fikk av svigers til jul! Men, jeg ville jo ikke vært meg hvis ikke jeg gjorde research først. Har jeg sagt at jeg elsker iPad'en min? Nettsidene tilsa at det var Lindex som hadde riktige klær i dag (du vet du er gammel når du går på Lindex og tenker "Her var det jammen mye fint!").
Jeg fant, jeg fant :) både jeans og topp, og det ble, tilfeldigvis, akkurat 500 kr, som var summen på gavekortet.
Vanskelighetene dukket jo oppdaget at det er good shoe-season. Jeg er supersær på sko, og jeg liker som regel ikke moten. Men nå sliter jeg. Fant to par jeg hadde lyst på rett innafor døra på eurosko, og det var da jeg skjønte at jeg måtte dra hjem.
Og gjett hva! Nå har jeg vært i skogen! Jeg skal ikke påstå at jeg har løpt, og det er fullt mulig at jeg hadde trillet fortere enn jeg klarte å gå, men jeg har beveget meg 6 km i helt ok tempo i dag. Nå er jeg varm, svett og har hørt på masse musikk jeg ikke har hørt på lenge. Satte på shuffle på alt innholdet på iPhonen :) badekaret står og roper på meg, så jeg skal bare legge til noen fine bilder fra turen.
Hurra for fridager!
http://ipad.dagbladet.no/2012/03/16/tema/stress/helse/stressmestring/kontroll/20711298/
Sånn til vanlig er det ikke så mye jeg får gjort, eller orker å gjøre, for meg selv. Kan vel si at vinteren ikke har fart så pent med kroppen min heller. Ikke så gøy å se i speilet at eplefasongen blir mer og mer framtredende, og ikke klare å gjøre noe med det. Opptil flere ganger forrige uke hadde jeg brolagt veien til stresshelvetet med gode forsetter om å komme meg ut i skogen og løpe. Det ble med tanken... Som vanlig.
Men så ble det brått mulig å ta seg en avspaseringsdag! O lykke! Ikke bare det, men siden jeg var på kurs til seint i går og svigers hentet ungene, så behøvde jeg ikke å stresse med dem på morgenen en gang! Motivasjonen for å stå opp i fornuftig tid var da bare foreldresamtale i barnehagen kl 7. Jeg bråvåknet i kjempegod tid, kl 635. Så alt var som normalt altså, jeg våkner 20 min før jeg må dra. Jeg lot meg ikke stresse, og fikk tatt meg en kjapp dusj før jeg trillet av gårde til barnehagen. Etterpå dro jeg og hentet bensinkortet, som min kjære og jeg helt glemte at jeg måtte ha når han dro til Stuttgart i fem dager. Ta det med ro, det lå i bilen som var parkert hjemme hos en av reisekameratene, ikke i Stuttgart...
Så var det hjem, frokost og kaffe, og så kunne jeg faktisk planlegge dagen min sånn som jeg hadde mest lyst til - klokka var jo bare såvidt åtte! For en fantastisk og uvant følelse :)
Endelig kunne jeg få brukt gavekortet jeg fikk av svigers til jul! Men, jeg ville jo ikke vært meg hvis ikke jeg gjorde research først. Har jeg sagt at jeg elsker iPad'en min? Nettsidene tilsa at det var Lindex som hadde riktige klær i dag (du vet du er gammel når du går på Lindex og tenker "Her var det jammen mye fint!").
Jeg fant, jeg fant :) både jeans og topp, og det ble, tilfeldigvis, akkurat 500 kr, som var summen på gavekortet.
Vanskelighetene dukket jo oppdaget at det er good shoe-season. Jeg er supersær på sko, og jeg liker som regel ikke moten. Men nå sliter jeg. Fant to par jeg hadde lyst på rett innafor døra på eurosko, og det var da jeg skjønte at jeg måtte dra hjem.
Og gjett hva! Nå har jeg vært i skogen! Jeg skal ikke påstå at jeg har løpt, og det er fullt mulig at jeg hadde trillet fortere enn jeg klarte å gå, men jeg har beveget meg 6 km i helt ok tempo i dag. Nå er jeg varm, svett og har hørt på masse musikk jeg ikke har hørt på lenge. Satte på shuffle på alt innholdet på iPhonen :) badekaret står og roper på meg, så jeg skal bare legge til noen fine bilder fra turen.
Hurra for fridager!
onsdag 21. mars 2012
Binderikurs og alene hjemme
Har vært på brudebinderikurs i dag! Mange timer med rolig jobbing, det er uvant og egentlig ganske slitsomt når man er vant til å ha et visst tempo og x antall avbrytelser og forstyrrelser på en dag. Blir liksom ikke helt det samme uten frustrasjonen over å ikke få jobbe i fred ;)
Sånn bortsett fra det, er jeg mutters alene i kveld. Kjedelig, men litt deilig også. Kan ta meg en punk eller to, og spise eller ikke spise som jeg vil. Skikkelig opprørsk av meg, så jeg laget chili con carne... Skulle egentlig ikke lage noe, tenkte jeg. Da er det jo greit å begynne med noe som bare tar to timer å bli ferdig med.
Eeeegentlig tenkte jeg at jeg skulle ut og løpe når jeg kom hjem, siden vi var tidlig ferdig. Så møtte jeg familien Elg da jeg var nesten hjemme, og fant ut at dem har jeg ikke lyst til å prøve å løpe fra. Griper febrilsk tak i enhver unnskyldning... I morgen, kanskje. Jeg sa kanskje.
Bilde av sluttproduktet fra bindetikurset følger! Og chili!
Sånn bortsett fra det, er jeg mutters alene i kveld. Kjedelig, men litt deilig også. Kan ta meg en punk eller to, og spise eller ikke spise som jeg vil. Skikkelig opprørsk av meg, så jeg laget chili con carne... Skulle egentlig ikke lage noe, tenkte jeg. Da er det jo greit å begynne med noe som bare tar to timer å bli ferdig med.
Eeeegentlig tenkte jeg at jeg skulle ut og løpe når jeg kom hjem, siden vi var tidlig ferdig. Så møtte jeg familien Elg da jeg var nesten hjemme, og fant ut at dem har jeg ikke lyst til å prøve å løpe fra. Griper febrilsk tak i enhver unnskyldning... I morgen, kanskje. Jeg sa kanskje.
Bilde av sluttproduktet fra bindetikurset følger! Og chili!
tirsdag 13. mars 2012
Sykesesong
Alle er syke. Jepp. Jeg også.
Begge ungene måtte være hjemme i dag. Storm hoster og er slapp som kokt spaghetti, og Vendelin fikk tydeligvis tilbakefall fra forrige uke. Da passer det jo fint at far i huset er bortreist i to dager uten mulighet for å komme hjem. Han ble for sikkerhets skyld syk han også.
I går var Storm med meg på jobb, og selv om han var i dårlig form, jobbet han og var flink han. En av mine mest entusiastiske medarbeidere, særlig når det gjelder gulvvasken :)
Jeg våknet med et kjempestort hode som truet med å vokse seg større hvert sekund, så jeg var i grunnen ikke lei meg for at jeg allerede hadde tvunget verdens søteste nestleder til å jobbe min vakt i dag. Har blitt mye på henne de siste ukene, og på meg også i grunn, men vi får bare håpe på en grei bonus som belønning.
Etter å ha tømt ei pakke med paracet og ei kanne med kaffe, fikk jeg opp peppen nok til å ta en dusj og så frø sammen med ungene. De frisknet forholdsvis fort til de, så fort jeg fikk dem opp av sofaen. Dronning Ingrid (pelargonia) fikk seg også en klipp i dag.
Da er det bare å vente på at far i huset skal komme hjem. Håper han er i bedre form enn i går. Jeg skal i hvert fall på jobb i morgen, samme hva.
Forøvrig skulle jeg gjerne visst hvorfor så mange av skurkene på barne-tv og i barnefilmer har rødt hår? Fant en til i dag.
Begge ungene måtte være hjemme i dag. Storm hoster og er slapp som kokt spaghetti, og Vendelin fikk tydeligvis tilbakefall fra forrige uke. Da passer det jo fint at far i huset er bortreist i to dager uten mulighet for å komme hjem. Han ble for sikkerhets skyld syk han også.
I går var Storm med meg på jobb, og selv om han var i dårlig form, jobbet han og var flink han. En av mine mest entusiastiske medarbeidere, særlig når det gjelder gulvvasken :)
Jeg våknet med et kjempestort hode som truet med å vokse seg større hvert sekund, så jeg var i grunnen ikke lei meg for at jeg allerede hadde tvunget verdens søteste nestleder til å jobbe min vakt i dag. Har blitt mye på henne de siste ukene, og på meg også i grunn, men vi får bare håpe på en grei bonus som belønning.
Etter å ha tømt ei pakke med paracet og ei kanne med kaffe, fikk jeg opp peppen nok til å ta en dusj og så frø sammen med ungene. De frisknet forholdsvis fort til de, så fort jeg fikk dem opp av sofaen. Dronning Ingrid (pelargonia) fikk seg også en klipp i dag.
Da er det bare å vente på at far i huset skal komme hjem. Håper han er i bedre form enn i går. Jeg skal i hvert fall på jobb i morgen, samme hva.
Forøvrig skulle jeg gjerne visst hvorfor så mange av skurkene på barne-tv og i barnefilmer har rødt hår? Fant en til i dag.
lørdag 10. mars 2012
Mer korte setninger
Sliten nå. Igjen.
21 timer jobb på to dager. 53 timer på en uke. Jaaaaaa. Men fredag (13 timer) og lørdag var fine dager på jobb :)
Vi går for rekord i antall solgte vekstvitriner :)
21 timer jobb på to dager. 53 timer på en uke. Jaaaaaa. Men fredag (13 timer) og lørdag var fine dager på jobb :)
Vi går for rekord i antall solgte vekstvitriner :)
tirsdag 6. mars 2012
Ups and downs...
Jaaaa, det var en lang dag. Og klokka er bare ni. Men når barnet blir sykt midt på natta, får jo ikke mor sove heller, og når man i tillegg har ligget og lest litt for lenge, så blir det jo ikke mye kvalitetshvile.
Møte i dag. 86 km å kjøre. Gjennom Oslo. Hadde til og med bakt. Kall det hms-tiltak, smøring eller hva du vil, men jeg fikk vel fôret omtrent hele HK i dag. Deilig å få litt skryt også, når man har gjort noe ekstra :)
Btw, drømmejobben er ledig igjen. Argh. Fortsatt 86 km unna, på andre sida av Oslo. Vi snakker transportutgifter her. Og mye tid. *sukk*
DRØMMEJOBBEN.
*sukk*
Barnet er fortsatt sykt. Min tur til å være hjemme i morgen. Nå har hun feber også :( blir nok legen i morgen. Bekymret mamma ja. Blir vel sendt hjem med beskjed om "virusinfeksjon, masse drikke og hvile". Men tenk om, ikke sant. Skal innrømme jeg har vært og sett på henne mange ganger allerede i kveld.
Trøtt ja. Sove nå? Sittet stille hele dagen, ikke bra for kroppen. Lurer på om jeg skal fylle badekaret.
Trøtt ja. Korte setninger. Mye punktum. Lite sammenheng. Behov for å overforklare.
Oppsummering:
- Bakt kake i går kveld.
- Leste for lenge i går kveld.
- Barnet ble sykt midt på natta.
- Jeg var våken hele natta.
- Høye hæler på jobb for en gangs skyld.
- Kjørt langt.
- Sittet stille.
- Vant premie på quiz, YAY! (se bilde)
- DRØMMEJOBBEN ledig igjen...
- Kjørt langt.
- Fortsatt sykt barn.
- Sliten.
- Bade.
- Sove.
Møte i dag. 86 km å kjøre. Gjennom Oslo. Hadde til og med bakt. Kall det hms-tiltak, smøring eller hva du vil, men jeg fikk vel fôret omtrent hele HK i dag. Deilig å få litt skryt også, når man har gjort noe ekstra :)
Btw, drømmejobben er ledig igjen. Argh. Fortsatt 86 km unna, på andre sida av Oslo. Vi snakker transportutgifter her. Og mye tid. *sukk*
DRØMMEJOBBEN.
*sukk*
Barnet er fortsatt sykt. Min tur til å være hjemme i morgen. Nå har hun feber også :( blir nok legen i morgen. Bekymret mamma ja. Blir vel sendt hjem med beskjed om "virusinfeksjon, masse drikke og hvile". Men tenk om, ikke sant. Skal innrømme jeg har vært og sett på henne mange ganger allerede i kveld.
Trøtt ja. Sove nå? Sittet stille hele dagen, ikke bra for kroppen. Lurer på om jeg skal fylle badekaret.
Trøtt ja. Korte setninger. Mye punktum. Lite sammenheng. Behov for å overforklare.
Oppsummering:
- Bakt kake i går kveld.
- Leste for lenge i går kveld.
- Barnet ble sykt midt på natta.
- Jeg var våken hele natta.
- Høye hæler på jobb for en gangs skyld.
- Kjørt langt.
- Sittet stille.
- Vant premie på quiz, YAY! (se bilde)
- DRØMMEJOBBEN ledig igjen...
- Kjørt langt.
- Fortsatt sykt barn.
- Sliten.
- Bade.
- Sove.
søndag 4. mars 2012
Senke lista
Når det er måneder siden sist jeg blogget, fordi jeg ikke har noe nteressant å blogge om, da må man senke lista. Jeg prater jo i ett kjør til vanlig, om ting som ingen egentlig bryr seg om å høre, så hvorfor ikke på bloggen? Tja...
Kjære dagbok.... Øh, nei.
Altså...
Ja. Men så...
Æsj!
Har laget god mat i dag. Og kjeftet på ungene til de ryddet rommene sine. Og laget kake som ble skikkelig dritt, m jeg må si det selv, og det må jeg jo, for det er ingen som tør å si det til meg ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)