Hvilke assosiasjoner får du til ordet "praksis"?
For meg har det vært et litt blandet begrep. Man skal prøve ut det man har lest om. Noen må være prøvekaniner. Noen må ta ansvar for en. Og så skal man helst være skikkelig flink, for man vil jo ikke påføre de små håpefulle sjelelige sår, selvfølgelig.
Jeg har lest teori til jeg ble blank i øynene, og fortsatt har jeg ca 15000 kapitler jeg skulle vært gjennom før praksisen startet. Prøvekaninene ble framskaffet av skolen, det samme med praksislærere. Men er jeg flink? Nei... det er vel ikke uten grunn at det er fire år med utdanning før man kan kalle seg lærer.
Men altså. Jeg kunne stå opp en time seinere enn normalt, spise frokost med familien, ta på meg noe jeg synes er fint. Sende av gårde eldstemann til SFO, og levere minstemann i barnehagen. Enda hadde jeg god tid, for det er bare ti minutter å kjøre bort til praksisskolen. Til og med har jeg blitt fortalt hva jeg skulle gjøre i hele dag, og det var jo ikke så mye egentlig :) Har møtt 26 herlige unger og opptil flere inspirerende og dyktige fagfolk. Noen har utvidet mitt vokabular. Noen har gitt meg en liten pepp. Noen har gitt meg en forståelse for at å være menneske er ikke bare bare. Noen navn har jeg til og med lært (til stor forskrekkelse for de navngitte). Tror ikke jeg har ødelagt noen barn i dag, heller.
Og så var jeg hjemme kvart over fire. Ikke utslitt, og i halvsvime etter å ha sovet på toget. Jeg er ikke sur på ungene fordi de er unger (eller var det fordi jeg er sliten?). Jeg er ikke sur og stressa for at gubben skulle dra til Køben og det var tomt for melk.
Hvis dette er den minste forsmak på å være lærer, så sier jeg JA TAKK!
