Man får det man fortjener... eller?

Denne uka begynte så bra, med en fridag og strålende sol. Tirsdagen var sinna-og-sur-kunde-dagen. Det var ikke måte på så vanskelig alt skulle være. Jeg har hørt at man får de kundene man fortjener, så jeg lurer på hva galt jeg har gjort... og stakkars kveldsvakta måtte håndtere en av tidenes mest grinete og sinna karer som har satt sine ben i en blomsterbutikk.

Folkens, skal du handle på kreditt, så må du jo for guds skyld ha med deg legitimasjon! Og skal du sende blomster, så ja, du må faktisk betale for både blomstene og frakten... Jeg kan også fortelle at hvis det står spesifisert på kvitteringen hva beløpet gjelder, så er det spesifisert:

"Det må stå at det er blomster!"

"Ja, det står det, og så står summen."

"Nei!"

"Kan du ikke lese det som står, for jeg kan jo ikke se den akkurat nå." (kunden ringte)

"Ja, det står blomster da, men det må stå blomster!"

"Jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for deg..."

Har jeg nevnt at jeg vurderer å sette meg på skolebenken til neste år og bli lærer? Dager som i går (og delvis i dag, selv om jeg faktisk har fri må jeg hjelpe til å håndtere den ene kunden - føljetong...) gjør at jeg får mer lyst. Bare gjøre noe annet enn å måtte smile til folk man har mest lyst til å hive på huet og ræva ut, og be om unnskyldning til medarbeiderne sine for at de må holde ut med andre folks oppsparte dritt.

HELDIGVIS, de aller, aller fleste kundene mine (våre) er blide, hyggelige og strålende fornøyd med servicen - for det er vi faktisk veldig gode på! Men du vet hvordan det er, for hver negativ trenger man 100 positive. Så, om et par-tre uker er det glemt :)

En oppfordring til alle der ute: Har du en dårlig dag, så er det virkelig ikke de som står i kassa i en hvilken som helst butikk sin skyld. Bli hjemme og handle på nett. Og NEI - det er ikke greit å snakke til butikkmennesker på noen annen måte enn du snakker med andre folk. Vi er ikke mindre verdt enn deg bare fordi vi tilbyr en vare. Oppfør deg som folk!